Arven etter urbefolkningen

Sjaman - slik tainoene fremstilte dem på huleveggene.

Sjaman – slik tainoene fremstilte dem på huleveggene.

I noen grotter langs kysten av Samana-halvøya i Den dominikanske republikk ser man spor etter den karibiske urbefolkningen – tainoene. Enkle strektegninger er risset inn i fjellet i grottene og viser illustrasjoner av hvaler, fugler og sol, og ikke minst de mer forseggjorte og noe skremmende tegningene av sjamaner. I dag er det bare turister og flaggermus igjen i grottene, men dette var en gang heftige festlokaler og seremoniplasser.

Urbefolkningen på øya Hispaniola (Den dominikanske republikk og Haiti) og andre øyer i Karibia er langt fra like kjent som inkaene, mayaene eller aztekerne som bodde andre steder i Latin-Amerika.
De kom roende i kanoer fra områdene ved nåværende Venezuela til Karibia og de Store Antillene. Man vet ikke nøyaktig når de kom, men det finnes beregninger som viser at de bosatte seg på øyene for mellom 1500 og 2500 år siden.

Tainoene kom i kano over Det karibiske hav fra områdene rundt nåværende Venezuela.

Tainoene kom i kano over Det karibiske hav fra områdene rundt nåværende Venezuela.

Vi har besøkt tainomuseet som ved hjelp av figurer og lyd viste hvordan urbefolkningen levde. Historien forteller at det var et folkeslag som levde av og med naturen. De var fiskere og drev jordbruk som ga god avkastning. Samtidig var de forfengelige og malte hverandre med farger på kroppen, de spilte ballspill og lagde kunst i leire og bein.

Urbefolkningen levde av naturen i et fredelig samfunn.

Urbefolkningen levde av naturen i et fredelig samfunn.

I 1492 startet slutten for tainoene. Christopher Columbus ”oppdaget” for første gang Sør-Amerika da han kom til Hispaniola. Spanjolene gjorde forsøk på å tilnærme seg tainoene i ”den nye verden”, og noen representanter for urbefolkningen ble til og med brakt til dronning Isabel og kong Ferdinand i Spania som bevis på at Columbus hadde oppdaget nytt land, slik at han skulle få penger til flere seilaser.

Columbus kom til øya i 1492, det forandret tilværelsen for urbefolkningen.

Columbus kom til øya i 1492, det forandret tilværelsen for urbefolkningen.

Men det som i begynnelsen kunne minne om et fredelig samarbeid, varte ikke lenge. Spanjolenes diskuterte om tainoene faktisk var mennesker og ikke dyr, men debatten startet for sent. Mange av tainoene var da allerede døde enten av spanjolenes sykdommer, mishandling, selvmord eller hardt arbeid som slaver på leting etter gull. Omkring 40 år etter at spanjolene kom, var urbefolkningen, som skal ha vært fra 100.000 til 1 million personer eller mer, allerede så godt som utryddet.
Da spanjolene innførte sukkerrør til øya, var det ingen tainoer igjen som kunne jobbe på markene. Da startet historien om innføringen av slavene fra Afrika.

Tainoenes kunst i leire.

Tainoenes kunst i leire.

Tainoene satt spor etter seg. Selv i det norske språket finner vi arven etter ubefolkningen i Karibia, blant annet kommer ordene tobakk, ananas, mais, orkan og kano fra tainoene.
I Den dominikanske republikk finnes minnene etter urbefolkningen også i blant annet kunst, i musikk gjennom rytmer og dans – og ikke minst i grotteveggene.

Advertisements

2 responses to “Arven etter urbefolkningen

  1. Dette var meget interessant, Ingjerd, og skremmende. Litt husker jeg jo fra vår museumsdametur.
    Randi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s