Så er eventyret slutt

Tusen takk til min mann som tok meg med på tur!

Nå reiser vi hjem til Norge etter seks og en halv måned på Hispaniola, øya som deles av Haiti og Den dominikanske republikk. Å bo på et annerledes og fremmed sted i over et halvt år, er ikke som å være på 14 dagers reise. Nå er minnebanken full, og jeg vil huske både hverdagene og feriedagene her for alltid.

Det har ikke alltid vært et paradis i Kariabia. Til tider har jeg vært frustrert over kommuniasjonsproblemer på spansk, ikke å ha den samme friheten til å bevege meg rundt som i Norge, og jeg har ergret meg over søppel og og høylytte dominikanere. Andre dager har jeg gledet meg over alle de interessante menneskene vi har møtt, det eksotiske nabolaget og den frodige naturen. For å oppsummere det hele har jeg laget min egen elsk-og-hat-liste, i ikke-prioritert rekkefølge. Elsk-listen er lengst.

Elsk
– Blide og hyggelige folk (stort sett, i alle fall)
– Å aldri fryse
– Tropiske frukter og jugo de chinola – pasjonsfruktjuice
– Folk som synger i gata og i butikken (uten å bli ansett som gale)
– Palmer, sol, strand. Palmer, sol, strand. Palmer, sol, strand
– Konserter på La espiral under åpen himmel omgitt av et kolonihus fra 1500-tallet
– Samfunnsengasjerte folk som bryr seg om landet sitt
– Drinker til 20 kroner og piña colada i en ananas
– Kolibri, pelikaner og flamingoer
– Lunsj i gamlebyen, La zona colonial.
– Å gå på kino for mellom 7 og 20 kroner
– Gratis aerobic langs strandkanten

Hat:
– De ekstreme forskjellene mellom fattige og rike
– Trafikken i Santo Domingo
– Søppel og søpling
– Biler med lydreklame med høøøy desibel
– Kakerlakker
– Menn som roper etter meg
– At ting tar tid
– At folk ikke kan klokka

Tusen takk til dere som har lest bloggen min og synes det har vært interessant!

En mann klatrer opp for å fjerne løse palmeblader. Et skummelt syn, han er ikke akkuat HMS-sikret…

Ungdommer er kule i Dominikanske, også.

Fisker og flamingoguiden vår.

Sjøfarere i Haiti